AI og psykisk helse · 5 min lesetid
AI og psykisk helse på jobb: hva ledere bør vite
Se for deg et team som får samme beskjed på samme møte: «Fra neste måned tar vi i bruk AI-verktøy i hele avdelingen.» Én i teamet går ut døren lettet, endelig slipper hun rapportene som har spist kveldene hennes. Kollegaen ved siden av går ut med en klump i magen og ett spørsmål på repeat: «Hva skal de med meg om et år?» Samme verktøy, samme møte, to helt ulike belastninger. Det er dette som gjør AI til et ledelsestema, og i økende grad et tema for psykisk helse.
Diskusjonen om AI handler mest om produktivitet og kompetanse. Etter å ha fulgt temaet tett det siste året, og møtt det i stadig flere av samtalene mine med ledere og ansatte, er dette oversikten jeg skulle ønske flere ledergrupper hadde, inkludert setningene jeg anbefaler å si ordrett.
Hva vi vet, og hva vi ikke vet ennå
La oss være ærlige om kunnskapsstatusen: forskningen på AI og psykisk helse spesifikt er ung. Men mekanismene AI setter i sving er grundig studert fra tidligere teknologiskifter og omstillinger, og der er kunnskapen solid. Tre mekanismer betyr mest.
Jobbusikkerhet
Uro for egen jobb er en av de best dokumenterte belastningene i arbeidslivsforskningen. Metaanalyser, blant annet fra Magnus Sverke og kolleger, viser at opplevd jobbusikkerhet henger sammen med dårligere psykisk helse, lavere jobbtilfredshet og svakere tillit til arbeidsgiver. Det viktigste funnet for ledere: usikkerheten skader uavhengig av om jobben faktisk forsvinner. Det er uvissheten i seg selv som tapper folk, og taushet fra ledelsen er uvisshetens beste venn.
Teknostress
Begrepet teknostress, studert av blant andre Monideepa Tarafdar, beskriver belastningen som oppstår når teknologi øker tempoet, visker ut grensen mellom jobb og fritid, endrer seg raskere enn folk rekker å lære, og skaper en følelse av å aldri være god nok. AI-verktøy kan forsterke alle fire samtidig, og særlig den siste: følelsen av å hele tiden ligge etter.
Kognitiv belastning og overvåking
Når AI tar rutineoppgavene, sitter mennesker igjen med en tettere strøm av krevende vurderinger, ofte uten pausene rutinearbeidet ga. I tillegg kommer algoritmisk styring og sanntidsmåling av arbeid, som forskningen knytter til redusert opplevelse av autonomi, en av de viktigste beskyttelsesfaktorene vi har for psykisk helse på jobb.
Muligheten ingen bør glemme
Bildet har en lys side, og den er stor. Brukt riktig fjerner AI nettopp de oppgavene som tapper folk, frigjør tid til arbeidet som gir mestring og mening, og senker terskelen for å lære nytt. Flere av dem jeg møter beskriver økt arbeidsglede når verktøyene avlaster i stedet for å presse. Måten AI innføres på avgjør med andre ord hvilket av utfallene dere får. Det bringer oss til spakene.
De fem spakene for ledere som innfører AI
1. Snakk åpent om planene, med disse setningene
Taushet fyller folk med egne, ofte verre, antakelser. På neste allmøte, si dette, ordrett om du vil:
- «Her er det vi vet om hvordan AI vil påvirke oss det neste året.»
- «Her er det vi ikke vet ennå, og jeg skal ikke late som noe annet.»
- «Her er datoen dere hører fra meg igjen om dette, uansett om det er nytt å melde eller ikke.»
Den siste setningen er den viktigste. En forpliktende dato gjør uvisshet om til ventetid, og ventetid er til å leve med.
2. Involver dem som berøres
La ansatte være med på å velge hvor og hvordan AI tas i bruk, gjerne gjennom en pilotgruppe med frivillige fra gulvet. Involvering gir bedre løsninger, og gjenoppretter noe av kontrollen omstilling tar fra folk. Dette er dessuten kjernen i den norske modellen for medvirkning, og et konkurransefortrinn norske virksomheter allerede har trening i.
3. Bygg kompetansetrygghet
Sett av arbeidstid til opplæring, med kalenderblokk og alt, og gjør det eksplisitt lov å være nybegynner. Følelsen av å mestre verktøyene er den sterkeste enkeltmotgiften mot både teknostress og jobbusikkerhet. En time i uken i tre måneder slår et heldagskurs i januar som alle har glemt i mars.
4. Sett rammer: én side, tre avsnitt
Uklarhet om hva som er lov skaper sin egen belastning. Lag en AI-kjøreregel på maks én side med tre avsnitt: hva vi bruker AI til hos oss, hva vi ikke bruker den til, og hvem som har ansvaret når den tar feil. Og pass på fellen i gevinsten: hvis all frigjort tid umiddelbart omsettes i høyere tempo, har dere byttet én belastning mot en annen.
5. Skjerm den menneskelige kontakten
Jo mer som automatiseres, desto viktigere blir relasjonene: den nødvendige samtalen, tilbakemeldingen, fellesskapet i teamet. Det er der tidlige tegn på at noen sliter fanges opp, lenge før noe tall viser det. Hvilke tegn du skal se etter, har jeg skrevet om i tidlige tegn på utbrenthet.
Sett temaet på agendaen før det setter seg selv
AI og psykisk helse er et av temaene jeg holder foredrag og lederworkshops om, gjerne for virksomheter som står midt i digital omstilling. Vi går gjennom kunnskapsstatus, de tre mekanismene og de fem spakene, tilpasset deres situasjon. Les mer om foredrag om mental helse på arbeidsplassen, eller ta kontakt.
Bjørne Bjørnson Skarbøe holder foredrag, kurs og ledercoaching om mental helse, stress og arbeidsmiljø. Topp 20 på Talerlisten, 6/6 stjerner i snitt. Les mer om Bjørne
Sett mental helse på agendaen
Foredrag, kurs og ledercoaching for norske virksomheter, fysisk eller digitalt.
Book et foredrag