Flere mennesker dør hvert år av selvmord enn av krig og væpnede konflikter.

Flere mennesker dør hvert år av selvmord enn av krig og væpnede konflikter.
En mulig, og ubehagelig tolkning er dette:

👉 Den største trusselen mot vår egen sikkerhet globalt er fortsatt oss selv, ikke bare krig.

Globalt tar selvmord rundt 720 000 liv hvert år (WHO). Til sammenligning døde rundt 129 000 mennesker i krig i 2024 (Peace Research Institute Oslo / Uppsala Conflict Data Program).

Dette betyr ikke at krig er mindre alvorlig.
Og det betyr ikke at vi skal være naive når det gjelder forsvar og militær beredskap.
Vi må følge med på verden slik den faktisk er.

Men jeg tror vi systematisk undervurderer betydningen av mental helse som sikkerhet og fredsarbeid.

I Norge sier regjeringen at vi skal bruke rundt 180 milliarder kroner på forsvar og støtte til Ukraina i 2026.
Holder vi Ukraina-støtten utenfor, er det rene forsvarsbudsjettet anslått til rundt 112 milliarder kroner. Det er opp fra omtrent 65 milliarder i 2021 (Regjeringen).

Samtidig er forebyggende psykisk helsearbeid bare en brøkdel av dette.
Forebygging er nærmest ikke prioritert:

👉 Kun 0,3 % av et helsebudsjett på over 400 milliarder kroner går til psykisk helsefremming og forebygging for barn og unge (professor Arne Holte, 2023).

Og konsekvensene er enorme, også økonomisk.

Psykiske lidelser koster Norge rundt 330 milliarder kroner hvert eneste år, og er vår dyreste sykdom totalsett for samfunnet (Holte, 2023).

Det er:
• Nesten dobbelt så mye som hele den norske sjømateksporten.

Hvis psykisk uhelse var en "sektor" ville den vært en av Norges største, men på taps­siden.

Samtidig vet vi dette:
• Selvmord er blant de vanligste dødsårsakene under 50 år
• Psykiske lidelser starter ofte tidlig i livet
• Ubehandlet smerte blir til utenforskap, rus, vold, og i verste fall tap av liv

Det mest frustrerende er kanskje dette:

👉 Tidlig innsats virker.
Hvis vi faktisk implementerer det vi allerede vet virker, kan vi trolig halvere forekomsten av vanlige psykiske lidelser (Professor Arne Holte).

Majoriteten av psykiske lidelser starter i tenårene eller tidlig voksen alder. Samtidig som dette er blant de mest produktive årene i livet og i samfunnet.

Hvis vi:
• Lærer barn og unge å forstå og regulere følelser
• Tar psykisk helse på alvor i skole, arbeidsliv og familier
• Tar bedre vare på oss selv og menneskene rundt oss

… da driver vi også fredsarbeid.

Vi trenger både ytre forsvar og indre beredskap.
Begge deler handler om trygghet.
Begge deler handler om å beskytte liv.

Men akkurat nå er balansen skjev.

Å satse mer på mental helse er ikke naivt.
Det er langsiktig sikkerhet, for Norge og verden.
Og kanskje en av de mest undervurderte investeringene vi kan gjøre for en mer fredelig verden.

Forrige
Forrige

Foredrag om psykisk helse på jobb i 2026: slik velger dere riktig, og får effekt som varer

Neste
Neste

«Husk å smil – så ingen tror du er sur, kald eller bitchy.»