Økning i sykefravær grunnet psykisk helse: Mulige årsaker og forklaringer
Utviklingen de siste 20 årene
Sykefravær relatert til psykiske lidelser har økt markant i Norge de siste par tiårene. I 2002 utgjorde psykiske lidelser rundt 17 % av alle tapte dagsverk ved legemeldt sykefravær; i 2023 var andelen økt til om lag 25 %. Til sammenligning har andelen sykefravær grunnet muskel- og skjelettplager gått ned fra 43,5 % til 32,9 % i samme periode. Økningen i psykisk sykefravær har pågått gradvis siden midten av 2000-tallet, med en brattere stigning de siste årene. Særlig etter 2019 har kurven tiltatt: NAV rapporterer at sykefravær med psykiske diagnoser økte med 44 % fra 2019 til 2023. Økningen har kommet til syne i hele befolkningen – på tvers av kjønn, aldersgrupper og yrker – noe som tyder på brede underliggende drivkrefter. Samtidig ser vi de største relative økningene blant yngre voksne, og psykiske lidelser øker raskest av alle diagnosegrupper. I 1. kvartal 2024 utgjorde psykiske lidelser nær en fjerdedel av alle sykefraværsdager, og for unge voksne (25–29 år) sto psykiske lidelser for omkring 30 % av sykefraværet.
Samfunnsmessige forklaringsfaktorer
Flere mulige samfunnsmessige årsaker trekkes frem for det økende psykiske sykefraværet. En viktig faktor kan være endrede holdninger og økt åpenhet rundt psykisk helse. Samfunnet har i senere år fått større bevissthet om mental helse og mindre stigma rundt det å søke hjelp eller bli sykmeldt for psykiske plager. Denne normaliseringen kan ha ført til at flere oppgir psykiske årsaker når de er sykmeldte, der man tidligere kanskje ville rapportert fysiske plager eller unngått sykmelding. Pandemiens langsiktige konsekvenser nevnes også som en driver. Covid-19-pandemien medførte isolasjon, usikkerhet og belastninger som kan ha svekket den mentale helsen i befolkningen generelt. NAV-forskere peker på at liknende økninger i psykisk sykefravær er observert internasjonalt, noe som indikerer at befolkningens psykiske helse kan ha blitt dårligere etter pandemien. Dette globale mønsteret styrker teorien om at samfunnsomfattende endringer – for eksempel pandemiens ettervirkninger – bidrar til utviklingen. Samtidig diskuteres det om holdninger til sykefravær generelt har endret seg. En del tyder på at terskelen for å benytte sykmelding ved psykiske plager kan ha blitt lavere, i takt med økt fokus på å forebygge utbrenthet og ta psykisk helse på alvor. Dette kan bety at flere velger sykmelding for å hente seg inn mentalt, der man før kanskje ville forsøkt å fortsette i jobb.
Det er verdt å merke seg at enkelte populære hypoteser om samfunnsendringer ikke støttes av data. NAVs analyse fant ingen indikasjon på at verken økt bruk av hjemmekontor eller utbredelsen av sosiale medier har skylden for det økte psykiske sykefraværet. Fordi økningen ses i alle aldersgrupper – også blant dem som i mindre grad bruker sosiale medier – er det mindre sannsynlig at sosiale medier alene forklarer trenden. Generelt peker forskerne mot brede samfunnsmessige drivkrefter fremfor enkeltfaktorer som forklaring på utviklingen.
Arbeidsrelaterte forklaringsfaktorer
Arbeidsmiljø og jobbstress fremheves ofte som en sentral årsak til økt psykisk sykefravær. I perioder med knapphet på arbeidskraft har mange ansatte opplevd høyere arbeidspress, noe som kan føre til utmattelse, stress og påfølgende sykefravær. Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) rapporterer at en betydelig andel av de sykmeldte selv oppgir forhold på jobben som årsak til fraværet. Nær én av tre sykmeldte mener sykefraværet henger sammen med arbeidsmiljøet. STAMI har også registrert en økning i arbeidsrelaterte psykiske plager, spesielt blant yngre arbeidstakere. Dette kan henge sammen med høyere krav i arbeidslivet, mindre erfaring med å håndtere press, eller jobbusikkerhet tidlig i karrieren. Samtidig er ikke de yngre alene om denne trenden – alle aldersgrupper rapporterer i økende grad psykiske plager som skyldes jobben.
Sektor- og yrkesforskjeller gir noe innsikt i mulige arbeidsmiljødrivere. Helse- og omsorgsyrker har spesielt høye forekomster av psykisk relatert sykefravær, særlig blant vernepleiere, sosialarbeidere og barnehagelærere. Disse yrkene involverer ofte stort emosjonelt arbeid, høyt tempo og ansvar, noe som kan tære på den psykiske helsen over tid. Slike funn indikerer at belastende arbeidssituasjoner – tidspress, rollekonflikter, emosjonelle krav eller lite støtte – kan utløse psykiske helseplager og påfølgende sykmeldinger.
Det er likevel viktig å påpeke at ingen enkelt yrkesgruppe eller bransje alene forklarer økningen. NAVs analyser viser at risikoen for å bli sykmeldt med psykisk diagnose har økt relativt likt på tvers av ulike grupper i arbeidsstyrken. Dette svekker hypotesen om at økningen hovedsakelig skyldes spesielle forhold i enkelte sektorer. For eksempel ga dataene liten støtte til at endret arbeidspress i utvalgte yrker forklarer trenden. Tilsvarende tyder funnene på at økt bruk av hjemmekontor under og etter pandemien ikke har vært en dominerende driver for sykefravær med psykiske diagnoser. Selv om hjemmekontor kan ha utfordringer (f.eks. isolasjon eller uklare grenser mellom jobb og fritid), ser det ikke ut til å ha påvirket sykefraværet i stor nok grad til å forklare den brede økningen.
Noen peker også på strukturelle forhold ved arbeidslivet i Norge. Norge har et relativt sjenerøst sykefraværssystem og et sterkt stillingsvern, som sikrer at sykmeldte i liten grad mister jobben. Dette kan bidra til at flere blir værende i jobb og registreres med gjentatte eller langvarige sykefravær, i motsetning til land der syke arbeidstakere lettere faller ut av arbeidslivet. Slike ordninger kan isolert sett gi et høyere sykefraværstall i Norge enn i land med strengere oppmøtepåbud eller svakere rettigheter. Samtidig har disse rammevilkårene ligget fast over tid, så de forklarer trolig mer av nivåforskjeller mellom land enn selve økningen innen Norge. Det er altså bred enighet om at et godt arbeidsmiljø og forebygging av stress og utbrenthet er viktig for å dempe psykisk sykefravær, men selve økningen kan ikke tilskrives kun endringer i enkelte arbeidsplasser eller bransjer.
Helsemessige forklaringsfaktorer
En nærliggende forklaring er at den psykiske helsen i befolkningen har forverret seg noe, slik at flere utvikler symptomer som gir behov for sykmelding. Data indikerer at det primært er de lettere psykiske lidelsene – som depresjon, angst, utmattelsessyndrom (utbrenthet) og situasjonsbetingede reaksjoner – som har økt i sykefraværsstatistikken. Alvorlige psykiatriske lidelser (f.eks. schizofreni, bipolar lidelse) har holdt seg relativt stabile i sykefraværssammenheng, mens milde til moderate plager står for det meste av veksten. Dette kan tyde på at flere opplever psykiske belastninger i hverdagen – som stress, bekymring, nedstemthet – i et omfang som gir funksjonsfall og behov for sykmelding. Noen undersøkelser har vist en økning i selvrapporterte psykiske plager blant unge i løpet av 2010-tallet og 2020-tallet, noe som harmonerer med økt sykefravær i denne gruppen. Årsakene kan være sammensatte: Prestasjonspress, usikre framtidsutsikter, sosiale medier og andre livsstilsfaktorer har vært trukket fram i debatten, men effekten av disse er vanskelig å kvantifisere.
En annen helsemessig faktor er økt oppdagelse og diagnostisering av psykiske lidelser. Fastleger og helsevesen generelt har fått bedre verktøy og høyere oppmerksomhet rundt psykisk helse enn for 20 år siden. Det betyr at flere pasienter får en konkret diagnose og sykmelding når de sliter psykisk, i stedet for at plagene forblir uregistrert. NAVs statistikk viser for eksempel økning i bruk av diagnoser som “psykisk ubalanse – situasjonsbetinget” og “psykiske symptomer/plager”, kategorier som ofte brukes ved stress og lettere depresjonsplager. At disse diagnosene nå oftere settes tyder på lavere terskel for å erkjenne psykiske problemer som gyldig sykefraværsårsak, både fra pasientens og legens side. Dette behøver ikke bety at den underliggende helsesituasjonen er dramatisk verre, men at mørketallene for psykiske plager i arbeidslivet har blitt mindre. Med andre ord fanges tilfeller opp som før enten ble håndtert utenfor sykmeldingssystemet eller ble registrert under diffuse fysiske diagnoser.
Samtidig er det mulig at visse reelle helseforhold har forverret seg. Perioder med kriser (som finanskrisen rundt 2008 og pandemien 2020–2021) kan øke forekomsten av angst og depresjon i befolkningen. Økt bruk av rusmidler eller søvnproblemer i befolkningen kan også spille inn, da slike faktorer påvirker psykisk helse. Langtids COVID-19 har dessuten vist seg å kunne gi kognitive og psykiske symptomer hos noen, noe som i noen grad kan bidra til sykefravær (selv om long covid oftere registreres under andre diagnosekoder). Alt i alt peker helseperspektivet på at flere sliter psykisk enn før, og/eller at flere av dem som sliter faktisk blir sykmeldt for det.
Grad av faglig enighet og usikkerhet
Eksperter og forskere er i stor grad enige om at økningen i psykisk sykefravær er et komplekst fenomen med flere bidragsytere. Det finnes imidlertid ingen enkeltstående forklaring som alle stiller seg bak. Utviklingen diskuteres hyppig, og en rekke forklaringsfaktorer er lansert uten at noen av dem alene kan gjøre rede for trendene. Det er bred enighet om hva som kjennetegner økningen – at den gjelder hele befolkningen, at mildere psykiske lidelser dominerer veksten, og at unge voksne har relativt størst økning. Derimot er det mer usikkerhet om hvorfor dette skjer.
En del foreslåtte årsaker har fått begrenset støtte i data. For eksempel tyder NAVs analyser på at verken utstrakt bruk av hjemmekontor, enkelte stressende yrker eller endringer i sykmeldingspraksis kan forklare økningen vi ser. Dette har bidratt til en viss avklaring ved at man kan utelukke noen forklaringer. Samtidig står vi igjen med noen bredere hypoteser – som forverret psykisk helse i befolkningen generelt, endrede holdninger til det å være sykmeldt, eller ettervirkningene av pandemien – som ikke lar seg bekrefte eller avkrefte endelig per i dag. Forskerne bak NAV-studien understreker at man trenger mer forskning for å avgjøre om den generelle psykiske helsetilstanden faktisk er blitt dårligere, og i hvor stor grad dette gjenspeiles i sykefraværstallene.
Det synes å være enighet om at multifaktorielle forklaringer er de mest plausible. Med andre ord bidrar trolig både samfunnsmessige endringer, arbeidsforhold og helsemessige trender til økningen, snarere enn én enkelt årsak. Fagmiljøene er samstemt i at tiltak må rettes både mot arbeidsplassen (bedre arbeidsmiljø, forebygging av stress og støtte til ansatte), mot samfunnet (åpenhet og lav terskel for å søke hjelp) og mot helsetjenesten (god behandling og oppfølging), for å bremse den urovekkende utviklingen. Likevel råder det en viss usikkerhet rundt vektingen av de ulike årsaksfaktorene – man vet rett og slett ikke nøyaktig hvor stor del av økningen som skyldes endret atferd, endret rapportering eller en reell økning i psykiske lidelser. Konsensus er at fenomenet er reelt og må tas på alvor, samtidig som det etterlyses mer kunnskap. Inntil videre peker statistikken tydelig på at psykisk helse har blitt en stadig viktigere faktor for sykefravær i Norge, og det er et felles anliggende å forstå og møte de bakenforliggende årsakene på bred front.
Kilder:
Faktisk.no
«Sykefravær i tall: Psykiske eller fysiske plager på topp?»
(Inneholder bl.a. tallene 2002 vs. 2023, utvikling psykisk vs. muskel/skjelett, og at lettere psykiske lidelser står for veksten.)Dagens Medisin
«Sykefravær grunnet psykiske lidelser øker – særlig blant de unge»
(Inneholder bl.a. uttalelser fra NAV-direktør, 44 % økning siden 2019, og andeler for aldersgruppen 25–29 år.)Forskning.no
«Økt sykefravær: Vi må undersøke om hele befolkningen har fått dårligere psykisk helse, mener forsker»
(Inneholder bl.a. funn om økning på tvers av grupper, internasjonale paralleller og usikkerhet om årsaker.)SSB.no
«Sykefraværet i Norge øker mer enn i nabolandene – SSB»
(Inneholder bl.a. mulige forklaringer, omtale av diagnosekategorier fra NAV-tall, arbeidspress/kompetansemangel og institusjonelle forhold.)Arbeid og velferd (NAV)
«Stadig flere blir sykmeldt med en psykisk diagnose – hvem er de?»
(Inneholder bl.a. drøfting av hypoteser, liten støtte til hjemmekontor/arbeidspress som forklaring alene, og behov for mer forskning.)Dagens Medisin (om STAMI)
«Stami: En tredel av sykefraværet er arbeidsrelatert»
(Inneholder bl.a. STAMIs anslag om arbeidsrelatert sykefravær og økning i arbeidsrelaterte psykiske plager, særlig blant yngre.)