Når datteren din må i gutteavdelingen for å få være barn

Hvis min fire år gamle datter hadde blitt invitert til Barbies sommerfest, vet jeg nøyaktig hvor jeg hadde kjøpt antrekket: Zara, H&M og lignende butikker.

Men når hun vil klatre i trær, bygge hytte eller løpe fra imaginære dinosaurer? Da må vi til gutteavdelingen. Hver gang. Sånn var det på handletur denne gangen også.

Jenteavdelingen er full av minishorts, magetopper, kjoler med bar rygg, og topper med søte slagord – Klær som kanskje passer for en dokke, men ikke for en aktiv fireåring med skitne knær og uendelig nysgjerrighet.

Det er først når jeg begynte å kjøpe klær til datteren min at jeg virkelig fikk opp øynene for hvordan jenter og kvinner sosialiseres fra dag én. Det var først da jeg begynte å få øynene opp for det mange kvinner har fortalt meg i mange år, men som jeg egentlig ikke har sett.

Det handler ikke bare om fargevalg. Det handler om hva slags kropp klærne er laget for, hvordan de begrenser bevegelse – og hva de signaliserer.

Men her er noe annet viktig: Når jeg kjøper klær til sønnen min, opplever jeg også et snevert utvalg. Bare på den motsatte siden. Klærne er blå, grønne, mørke. T-skjorter med «cool», «strong», «race» og haier med solbriller.Det finnes lite rom for mykhet, farger eller noe som sier: «vær deg selv – akkurat som du er.»

Så nei, dette handler ikke bare om jentene. Dette handler om alle barna våre.Det handler om at klær – noe så dagligdags – faktisk er med på å forme hvem de tror de har lov til å være.

Vi må slutte å dytte dem inn i bokser før de har lært å knyte skolissene.

Som pappa ønsker jeg én ting:At barna mine får være barn. Ikke kjønnsroller med ben.

Så vi handler ofte i gutteavdelingen, fordi klærne der lar henne være barn. Aktiv, fri og ukomplisert.

Barndommen er en kort og magisk fase. La oss ikke fylle den med forventninger om hvordan barn skal se ut – men med frihet til å leke, utforske og være seg selv.