Hva som faktisk har hjulpet meg tilbake fra CFS/ME (oppdatert 2026) – og hvorfor små, kloke valg over tid kan endre alt

Jeg husker fortsatt hvordan det føltes: Livet var der – men jeg hadde ikke tilgang til det. Kroppen var konstant på reserve, nervesystemet var overbelastet, og selv små ting kunne føles som et maraton.

Jeg deler reisen min her og hvordan jeg ble 100% frisk fra CFS/ME, fordi jeg selv har brukt mange år på å forstå hva som roer systemet mitt – og hva som overbelaster det. Dette er ikke medisinske råd. Men det er ærlige erfaringer og konkrete grep som til sammen har hjulpet meg tilbake til et godt liv.

Kanskje finner du noen brikker du kan ta med deg.

PS: Jeg har ingen finansiell tilknytning til noen av tingene jeg nevner i denne posten.

Min historie: Fra “litt sliten” til mørkt rom – og tilbake til livet

For meg startet det ikke som en dramatisk kollaps over natten. Først var det “bare” en lang periode med slitenhet: jeg var tom, hadde hjernetåke, og begynte å kjenne på angst og uro på en måte jeg ikke hadde opplevd før.

Jeg ble først sykemeldt i ett år, fordi jeg rett og slett ikke klarte å fungere.

Så ble det verre. Etter hvert kom jeg til et punkt der selv små inntrykk ble for mye. Lys, lyd, samtaler, hverdag – alt føltes som overbelastning. Jeg endte opp med å tilbringe 13 måneder i et mørkt rom, og var i denne perioden i praksis pleiepasient.

Hvis du har vært i noe lignende, vet du: Det handler ikke om motivasjon. Det handler om å overleve.

Etter dette startet ikke “helbredelsen”. Det som startet var en langsom og lang reise tilbake. Jeg brukte ytterligere tre år med arbeidstrening via NAV, før jeg i det hele tatt kunne nærme meg arbeidslivet igjen.

Da jeg begynte å jobbe, valgte jeg en annen vei enn før. Jeg gikk ikke inn i en vanlig jobb, men startet i eget selskap, fordi jeg måtte kunne styre belastningen selv – med fleksibilitet, pauser og tilpasning.

Etter totalt cirka fem år utenfor arbeidslivet, klarte jeg gradvis å øke kapasiteten. Jeg jobbet så omtrent 50% i fire år, og først etter rundt ni år med redusert kapasitet følte jeg at jeg hadde fått samlet nok brikker til at kroppen og livet mitt faktisk tålte mer.

I dag jobber jeg 100% i eget selskap, og det er noe jeg i mange år ikke trodde var mulig.

1) Lightning Process: Vendepunktet (og 33% friskere)

Lightning Process ble et viktig vendepunkt for meg. Ikke fordi “alt forsvant over natten”, men fordi jeg begynte å forstå nervesystemet mitt på en ny måte. Ikke som en fiende, men som et system som kan trenes til mer trygghet.

Jeg sier det så ærlig jeg kan:

Lightning Process gjorde meg ikke helt frisk. Men det gjorde meg omtrent 33% friskere.
Og det var den avgjørende forskjellen.

De 33% var nok til at jeg kunne komme tilbake til hverdagen igjen – og starte reisen videre, der jeg måtte finne alle de andre brikkene som måtte på plass.

Lightning Process hjalp meg blant annet med å:

• komme meg ut av “sykdomsmodus” mentalt

• identifisere stressmønstre raskere

• føle mer kontroll og handlingsrom

• tåle tilbakeslag uten å miste fotfeste

2) Å bli ærlig med meg selv: Hva gir meg energi – og hva tar den?

En stor del av min recovery handlet ikke bare om teknikk. Det handlet om sannhet.

Jeg måtte innrømme at jeg tidligere var ekstremt god til å ignorere hva som var bra for meg. Jeg kunne presse meg gjennom mye – også ting jeg innerst inne ikke trivdes med. Travle jobber, høyt tempo, prestasjonsjag – jeg var flink til å “holde ut”.

I ettertid ser jeg at jeg nesten var for god til å overstyre egne behov.

Et stort skifte kom da jeg begynte å spørre meg selv:

• Hva gir meg energi?

• Hva tar energi?

• Hvis jeg kunne velge fritt – hva ville jeg egentlig?

• Hvilken type liv og jobb passer faktisk min personlighet?

Jo bedre jeg forstod meg selv, jo mer skjønte jeg at recovery ikke bare handler om symptomer. Det handler om å bygge et liv som ikke skrur nervesystemet i alarm hver eneste dag.

3) Meditasjon & mindfulness: Trene på ro – hver dag

Å trene på ro gjør en stor forskjell.

Jeg mediterer helst 10–15 minutter hver dag. Ikke som en prestasjon, men som “hygiene” for nervesystemet.

Mindfulness har hjulpet meg med å:

• oppdage stress tidligere

• roe ned raskere

• ikke bli fanget i tankespiraler

• få mer tillit til kroppen igjen

Og helt ærlig: Det var ikke alltid behagelig. Men jeg lærte at ro kan trenes – som en muskel.

4) EMDR og PTSD-terapi: Å ta nervesystemet på alvor

En viktig del av reisen var også traumebehandling – for meg gjennom EMDR.

Mange med CFS/ME har et nervesystem som har vært i alarm altfor lenge. Det betyr ikke at man “må ha opplevd noe ekstremt”. Noen ganger holder det med mange år med press, ansvar, utrygghet og overbelastning.

EMDR hjalp meg med å:

• løse opp stressreaksjoner i kroppen

• bryte gamle mønstre av “bare hold ut”

• skape mer indre trygghet

• Komme over mange ubehagelige opplevelser med egen helse og kropp

Jeg tror i dag at for mange handler recovery ikke bare om mer energi. Det handler om mer trygghet i systemet.

5) Kutte stimulanter: kaffe, alkohol og “push”

Jeg kuttet:

• kaffe

• alkohol

• stimulanter generelt

Ikke fordi det er “forbudt”, men fordi kroppen min tydelig viste at den betalte prisen senere.

Hvis jeg vil være stabil, må jeg gi systemet trygghet – ikke kunstig fart.

6) Natur, dagslys og ute: 2 timer per dag er magi for meg

Tid ute er nesten alltid en del av det som gjør meg stabil.

For meg er ca. 2 timer dagslys og natur per dag optimalt. Helst også litt tidlig på dagen, så nervesystemet får “startsignal”.

Det hjelper på:

• stress

• søvn

• mental klarhet

• indre ro

7) Trening: Det vanskeligste kom til slutt

Trening var i mange år det jeg kuttet ut helt. Ikke fordi jeg ikke ønsket det – men fordi jeg ikke tålte det.

I mange år var “trening” for meg:

• gåturer

• hverdagsbevegelse

• leke med barna

• komme meg ut uten å trigge crash

For meg var det spesielt kombinasjonen jobb + trening som var vanskeligst å få tilbake.

Og jeg vet ikke helt hvorfor. Kanskje hadde jeg pushet meg selv for hardt i mange år. Kanskje er jeg mer disponert for stress og angst. Jeg vet ikke.

Men jeg vet at trening og jobb var de to største brikkene å få tilbake.

8) Løsningen: nok karbohydrater, restitusjon – og total belastning

Gjennombruddet kom ikke av å presse mer. Det kom av å bygge et smartere system.

Jeg sluttet å eksperimentere med spesialdietter, og begynte å spise mer stabilt og balansert. Og et punkt var helt avgjørende:

Karbohydrater ble en gamechanger for meg.

Særlig etter trening fyller jeg på med:

✅ karbohydrater + protein

Det roer stressresponsen i kroppen min og gjør at jeg tåler mer over tid. Derfor vil jeg personlig fraråde ekstreme low carb- eller keto-opplegg i en sårbar fase.

9) Søvn: 7–8 timer – og power nap når jeg trenger det

Søvn er ikke forhandlingsbart for meg.

Jeg prøver som regel å få:

7–8 timer hver natt

Og på dager der kroppen/nervesystemet trenger det:

20 minutter power nap

Ikke som en “flukt”, men som en strategi.
Restitusjon er ikke et tilbakeskritt – det er trening på stabilitet.

10) Kosttilskudd: Brikker som ga mer kapasitet

Kosttilskudd var ikke magi. Men de var støttespillere.

Mine viktigste:

Kreatin (10–15 g daglig)

Gir meg mer kapasitet – særlig sammen med trening.

Thorne Stress Balance (ca. 3–4 kapsler daglig)

En av de viktigste “stress-brikkene” for meg i hverdagen.

Fiskeolje (Omega-3)

Et basis-supplement jeg tar jevnlig.

Vitamin D

Spesielt nyttig i mørke måneder.

Magnesium

Hjelper på muskelrestitusjon og ro.

Reishi

Et slags “nervesystem-support” for meg, særlig på kvelden.

Holy Basil (Tulsi)

Oppleves som støttende for indre ro.

Relora

Jeg har brukt det for å dempe stressreaksjoner.

Tongkat Ali (800 mg daglig)

Jeg tar 800 mg, og jeg mener bestemt at dette gir meg mer overskudd, mer energi og raskere restitusjon etter trening.

Viktig: Dette er min erfaring, ikke medisinske råd. Test rolig og én ting av gangen.

11) Avspenning etter trening: 10–20 minutter gjør stor forskjell

Jeg tar ofte 10–20 minutter avspenning etter trening. Bare det å lande rolig etter belastning hjelper kroppen min å restituere raskere.

12) Periodisering: Jeg trener etter hvor travel resten av livet er

Jeg har lært å se trening som en del av totalbelastningen i livet mitt.

Noen dager presser jeg mer.

Andre dager trener jeg roligere – typisk med 2–3 reps i reserve på hvert sett.

Jeg planlegger trening etter hvor travel uka er på jobb. Dette var en nøkkel til at jeg kunne gjøre mer av det jeg ønsket – uten å gå på en smell.

Det jeg tror i dag: Recovery er nervesystem + biologi + valg over tid

For meg var ikke dette én ting. Det var et samspill:

• ro i nervesystemet

• mindre stress

• smart belastning

• nok karbohydrater

• bevisst restitusjon

• bedre valg i livet

Og tålmodighet.

Hvis du står midt i det: Du er ikke svak. Du er ikke lat. Du er ikke ødelagt.

Du er i et system som er overbelastet – og som kan lære trygghet igjen.

Hvis du vil: Jeg deler gjerne mer av det jeg gjorde konkret

Hvis du har spørsmål, eller ønsker støtte til å bygge en mer stabil hverdag, så er du velkommen til å ta kontakt.

Det finnes veier tilbake. Og noen ganger starter de ikke med store hopp – men med små, kloke valg som repeteres lenge nok.