Dette starter ikke i arbeidslivet – det starter i ungdomstiden
Jeg vokste opp på 90-tallet.
Da var det ganske vanlig at jenter begynte tidlig med:
• sminke
• magetopper
• G-string over buksekanten
• et sterkt fokus på utseende
Som tenåring tenkte jeg egentlig ikke så mye over det.
Det var bare sånn kulturen var.
Men som pappa i dag slår det meg:
Det virker ikke som det har blitt bedre.
Snarere tvert imot.
Tall fra Folkehelseinstituttet og Ungdata viser at psykiske plager blant unge jenter i Norge har økt betydelig.
I 2022 rapporterte:
• 23 % av jenter på ungdomsskolen
• 29 % av jenter på videregående
et høyt nivå av psykiske plager.
I Ung-HUNT-studien økte andelen jenter med psykiske plager fra 21 % på 90-tallet til 45 % i 2017–2019.
Plagene som øker mest er bekymring, stress, søvnproblemer og håpløshet.
Samtidig har kroppspresset økt kraftig.
En studie fra Udir/NTNU viser at andelen jenter som opplever kroppspress har økt fra 17,6 % i 2015 til 44,7 % i 2024.
Utviklingen ser vi også blant gutter – men nivåene er fortsatt klart høyere blant jenter.
På 90-tallet hadde vi i det minste én fordel:
vi hadde ikke smarttelefoner i lomma.
I dag møter unge jenter en konstant strøm av algoritmer, reklame og sosiale medier som belønner:
utseende
kropp
perfeksjon
Samtidig tjener enorme industrier innen klær, skjønnhet og kosmetikk enorme penger på et stadig sterkere fokus på utseende.
Når oppmerksomhet, klikk og salg henger sammen, er det ikke rart at nettopp dette innholdet forsterkes.
Forskere peker på flere mulige forklaringer på økningen i psykiske plager:
• sterkere fokus på kropp og utseende
• mer skjermbruk og digital oppvekst
• økt prestasjonspress i skole og utdanning
• større åpenhet om psykisk helse
Sannsynligvis spiller flere av disse faktorene sammen.
Samtidig vet vi fra psykologisk forskning at de fleste psykiske lidelser starter i tenårene eller tidlig i 20-årene.
Det betyr at det som skjer i ungdomsårene ofte følger mennesker resten av livet.
Dette er ikke bare et helseproblem.
Det er også et samfunnsproblem.
Mer psykisk uhelse betyr:
• lavere livskvalitet
• mer sykefravær
• flere som faller ut av arbeidslivet
• ringvirkninger for neste generasjon
Professor Arne Holte ved UiO har sagt noe viktig:
Vi kan ikke behandle oss ut av problemet med psykiske lidelser.
Selv med enorme ressurser vil vi kanskje bare klare å hjelpe omtrent en tredjedel.
Resten må løses gjennom forebygging.
Samtidig finnes det forskning som viser at når jenter lærer å se på kroppen sin gjennom andres blikk, kan det påvirke både psykisk helse og kognitiv prestasjon.
Og så er det et tankeeksperiment:
Hvis 12–13 år gamle gutter i 1999 plutselig begynte å gå rundt med sminke, magetopper og G-string synlig over buksekanten …
tror jeg mange foreldre hadde reagert kraftig enn vi gjorde for jenter.
Når det gjelder jenter, har vi i stor grad akseptert kulturen rundt det.
Dermed kan mye av oppmerksomheten rundt kropp og utseende fungere som en gigantisk distraksjon – som flytter fokus bort fra det som faktisk bygger sterke mennesker:
mestring
kunnskap
relasjoner
og det å ha det bra med seg selv.
Hvis vi ikke tar dette på alvor,
er det ikke bare unge mennesker som betaler prisen.
Det er hele samfunnet.