Utbrenthet i urolige tider: slik bygger dere psykisk beredskap på arbeidsplassen
Det er noe med tiden vi står i.
Mer uro. Hardere retorikk. Mer usikkerhet.
Nyhetsbildet er tyngre. Tempoet er høyere. Og stadig flere kjenner på en slags indre “beredskap”.
Og her er det viktige:
Du kan ha en helt vanlig arbeidsmengde, og likevel være mer sliten enn før.
Fordi når verden blir mer urolig, blir nervesystemet mer på vakt. Og da blir også jobben mer krevende, selv om oppgavene er de samme.
I denne artikkelen får du en praktisk og forskningsbasert guide til hvordan ledere og HR kan forebygge utbrenthet og bygge psykisk beredskap i virksomheten, uten at det blir fluffy.
Hvorfor blir vi mer slitne når verden er urolig?
Kroppen din er ikke laget for å skrolle geopolitikk, krigsoverskrifter og krisemeldinger mellom Teams-møter.
Den er laget for å registrere fare og gjøre deg klar til å håndtere den.
Når uroen øker, skjer det ofte dette:
du blir mer skjerpet (på en måte som føles som “spenning”)
du får dårligere søvnkvalitet
du blir mer reaktiv, mer irritabel, mer kort i lunta
du får mindre kognitiv kapasitet (fokus, hukommelse, oversikt)
Ikke fordi du er svak.
Men fordi systemet ditt jobber overtid.
Og når det varer lenge nok, begynner det å ligne på det WHO beskriver som utbrenthet: energitap/utmattelse, mental distanse/kynisme og redusert opplevd mestring.
Utbrenthet i 2026 handler ofte om “bakgrunnsstøy”
Tradisjonelt har vi tenkt at utbrenthet primært kommer av:
for høyt arbeidspress
for lange dager
for lite pauser
Og ja, det er fortsatt sant.
Men i dag ser jeg også en annen faktor som stadig flere kjenner igjen:
Bakgrunnsstøyen.
Den stille belastningen av å være litt mer på vakt, litt mer bekymret, litt mindre trygg, over tid.
Det er som å alltid ha en app i bakgrunnen som bruker strøm.
Problemet er ikke at folk bryr seg. Problemet er at det aldri slår seg av.
Mange flinke folk møter uro på samme måte som de møter jobben:
De tar ansvar.
De skjerper seg.
De “står i det”.
Og det er en styrke… helt til det ikke er det lenger.
Dette er et mønster jeg kjenner igjen fra mitt eget liv også:
Du fungerer på utsiden.
Men du merker at du gradvis blir mindre på innsiden.
Og det farlige er at det kan se ut som “travelt”, “hektisk” eller “mye å gjøre”… helt til det plutselig ikke går mer.
Hva ledere og HR kan gjøre: psykisk beredskap i praksis
Det finnes én misforståelse jeg møter ofte:
At psykisk beredskap betyr at ansatte må bli “mer robuste”.
Det kan være en del av bildet.
Men det er ikke hele.
Psykisk beredskap på jobb handler like mye om rammer, rytmer og kultur.
STAMI peker på at psykososiale arbeidsfaktorer har stor betydning for søvn, psykiske plager og arbeidsevne.
Det betyr: Det dere gjør som arbeidsplass spiller faktisk en større rolle enn mange tror.
1) Ledere: Sett tempoet. Ikke bare målene.
Når verden er urolig, tåler folk mindre samtidig.
Da holder det ikke å si: “Dette må leveres.”
Du må også hjelpe teamet å finne en bærekraftig måte å levere på.
Konkrete grep:
Tydelig “hva er viktigst nå”
Én prioritering ut, ikke én ekstra inn
Ukentlig avklaring: Hva kan faktisk vente?
En setning som funker overraskende godt:
“Hvis vi bare får gjort 3 ting denne uka – hvilke 3 gir mest verdi?”
2) HR: Gjør det lov å være påvirket
Mange ansatte går rundt og tenker:
“Jeg burde takle dette bedre.”
Men det de egentlig trenger er normalisering:
Det er normalt å være påvirket i urolige tider.
Ikke som en invitasjon til dramatikk, men som en invitasjon til menneskelighet.
Når folk ikke føler seg alene med reaksjonen sin, bruker de mindre energi på å skjule den.
3) Bygg mikrorestitusjon inn i arbeidsdagen
Du trenger ikke mindfulness-retreat.
Du trenger mikropauser og små overganger som faktisk skjer.
En enkel regel:
2 minutter mellom møter
10 minutter “pusterom” før krevende leveranser
1 skjermfri pause i løpet av dagen
Når alt går i ett, er det ikke rart folk blir tomme.
4) Reduser krysspress: krav blir ekstra belastende når kontrollen er lav
STAMI er tydelige på at jobbkrav blir mer belastende når graden av kontroll er lav, og at rollekonflikt er en viktig belastningsfaktor.
Så hvis teamet ditt nå kjenner på mer slitasje:
Se etter disse “usynlige energityvene”:
motstridende prioriteringer
uklare forventninger
uklare roller
konstant avbrytelser og omprioriteringer
Dette er klassisk “stress som ikke synes på planleggingstavla”.
5) Lag et språk for å skille mellom “å være informert” og “å bli invadert”
Jeg bruker ofte denne formuleringen:
Å være våken, uten å bli forbrukt.
Å være informert, uten å bli invadert.
Å bry seg, uten å gå i stykker.
Dette er ikke eskapisme.
Det er modenhet.
Og for mange arbeidsplasser er dette en viktig lederferdighet i 2026:
Å hjelpe ansatte med å beskytte kapasiteten sin, uten å slutte å bry seg.
Tidlige tegn på at uro begynner å ligne utbrenthet
Her er noen faresignaler dere bør ta på alvor:
Folk blir raskere irritert eller mer stille
Kortere lunte og mindre humor
Flere små feil og mer glemsomhet
Mer “jeg orker ikke folk i dag”
Flere sier “jeg sover dårlig”
Lavere initiativ, mer “bare overleve dagen”
Det ser ofte ut som slitenhet.
Men det er ofte stressrespons over tid.
Hva gjør dere når noen er på vei inn i veggen?
Her er en enkel og trygg “førstehjelp” for ledere:
Ta samtalen tidlig (ikke vent på sykemelding)
Normaliser: “Dette er en vanlig reaksjon når belastningen blir høy over tid”
Juster midlertidig (2–4 uker): mengde, tempo eller kompleksitet
Lag en plan med dato for oppfølging
Gjør det trygt å si ifra igjen
Det viktigste dere gir i en sånn fase er ikke “motivasjon”.
Det er struktur og trygghet.
Psykisk beredskap er et konkurransefortrinn
Jeg mener dette helt alvorlig:
Arbeidsplasser som bygger psykisk beredskap nå, kommer til å få et fortrinn fremover.
Fordi de får:
lavere fravær
bedre samarbeid
mer stabil leveransekraft
og høyere trivsel i perioder som er krevende
Utbrenthet forebygges ikke bare av individet.
Det forebygges av arbeidsmiljøet – og av ledelse som tar tempo, retning og menneskelighet på alvor.
Når dere ønsker et felles løft
Noen ganger trenger man mer enn individuelle tips.
Man trenger et felles språk, en felles retning og en trygg måte å snakke om dette på – uten at det blir moraliserende eller tungt.
Jeg holder foredrag og bistår ledere og HR med å:
forebygge stress og utbrenthet
bygge psykisk beredskap i urolige tider
styrke prioritering, kultur og psykologisk trygghet
gi ansatte konkrete verktøy de faktisk bruker i hverdagen
👉 Ta kontakt, så lager vi et opplegg som passer deres arbeidsplass.